{"id":16333,"date":"2023-09-14T10:41:28","date_gmt":"2023-09-14T08:41:28","guid":{"rendered":"https:\/\/indeks.mk\/?p=16333"},"modified":"2023-09-14T10:41:28","modified_gmt":"2023-09-14T08:41:28","slug":"drita-ne-qiell-para-termeteve-shkaterruese-shkencetaret-japin-shpjegimin-e-tyre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/?p=16333","title":{"rendered":"Drita n\u00eb qiell para t\u00ebrmeteve shkat\u00ebrruese, shkenc\u00ebtar\u00ebt japin shpjegimin e tyre"},"content":{"rendered":"<p>\u201cDritat e t\u00ebrmetit\u201d, si ato q\u00eb shihen n\u00eb videot e kapura n\u00eb momentin kur toka nisi t\u00eb dridhej n\u00eb Marok, datojn\u00eb shekuj m\u00eb par\u00eb n\u00eb Greqin\u00eb e lasht\u00eb.<\/p>\n<p>K\u00ebto shp\u00ebrthime drite me ngjyra t\u00eb ndryshme, q\u00eb u filmuan s\u00eb fundmi pas t\u00ebrmetit me magnitut\u00eb 6.8 n\u00eb t\u00eb premten e kaluar n\u00eb Marok, kan\u00eb l\u00ebn\u00eb pa fjal\u00eb prej koh\u00ebsh shkenc\u00ebtar\u00ebt dhe ende nuk ka konsensus mbi at\u00eb q\u00eb i shkakton ato.<\/p>\n<p>\u201c<em>Megjithat\u00eb, mbeten padyshim reale,\u201d<\/em>\u00a0thot\u00eb \u00a0John Derr, gjeofizikan n\u00eb pension i cili ka punuar n\u00eb Sh\u00ebrbimin Gjeologjik t\u00eb SHBA. \u00a0Ai \u00ebsht\u00eb bashk\u00ebautor i disa punimeve shkencore mbi dritat e t\u00ebrmetit, ose EQL.<\/p>\n<p><em>\u201cT\u00eb shoh\u00ebsh EQL varet nga err\u00ebsira dhe faktor\u00eb t\u00eb tjer\u00eb favorizues,\u201d<\/em>\u00a0shpjegoi ai.<\/p>\n<p>Ai tha se videoja e fundit nga Maroku e shp\u00ebrndar\u00eb n\u00eb internet ngjante me dritat e t\u00ebrmetit t\u00eb kapura n\u00eb kamerat e siguris\u00eb gjat\u00eb nj\u00eb t\u00ebrmeti t\u00eb vitit 2007 n\u00eb Pisco, Peru.<\/p>\n<p>Juan Antonio Lira Cacho, profesor i fizik\u00ebs n\u00eb Universidad Nacional Mayor de San Marcos n\u00eb Peru dhe Universitetin Katolik Papnor t\u00eb Perus\u00eb, i cili ka studiuar fenomenin, thot\u00eb se p\u00ebrdorimi i gjer\u00eb i kamerave t\u00eb siguris\u00eb e ka b\u00ebr\u00eb m\u00eb t\u00eb leht\u00eb studimin e dritave t\u00eb t\u00ebrmetit.<\/p>\n<p>\u201c<em>Dyzet vjet m\u00eb par\u00eb, ishte e pamundur,\u201d\u00a0<\/em>tha ai. \u201cN\u00ebse do t\u2019i shihje, askush nuk do ta besonte at\u00eb q\u00eb kishe par\u00eb.\u201d<\/p>\n<p><strong>Dritat e t\u00ebrmetit marrin forma t\u00eb ndryshme<\/strong><\/p>\n<p>Dritat e t\u00ebrmetit mund t\u00eb marrin disa forma t\u00eb ndryshme. Ndonj\u00ebher\u00eb ato mund t\u00eb duken t\u00eb ngjashme me vet\u00ebtimat e zakonshme, ose mund t\u00eb jen\u00eb si nj\u00eb brez i ndritsh\u00ebm n\u00eb atmosfer\u00eb i ngjash\u00ebm me auror\u00ebn polare.<\/p>\n<p>Studiuesit kan\u00eb zbuluar se rreth 80% e dukurive t\u00eb tilla, t\u00eb studiuara kan\u00eb ndodhur n\u00eb t\u00ebrmete me magnitud\u00eb m\u00eb t\u00eb madhe se 5.0.<\/p>\n<p>N\u00eb shumic\u00ebn e rasteve, fenomeni u v\u00ebzhgua pak para ose gjat\u00eb ngjarjes sizmike dhe ishte i duksh\u00ebm deri n\u00eb 600 kilometra nga epiqendra e t\u00ebrmetit.<\/p>\n<p><strong>Shkaqet e mundshme t\u00eb dritave t\u00eb t\u00ebrmetit<\/strong><\/p>\n<p>Friedemann Freund, bashk\u00ebpun\u00ebtor i Derr dhe profesor ndihm\u00ebs n\u00eb Universitetin e San Jose ka dal\u00eb me nj\u00eb teori p\u00ebr dritat e t\u00ebrmetit.<\/p>\n<p>Ai shpjegon se kur disa defekte ose papast\u00ebrti n\u00eb kristalet n\u00eb shk\u00ebmbinj vihen n\u00ebn stres mekanik, si p\u00ebr shembull gjat\u00eb ngritjes s\u00eb streseve tektonike para ose gjat\u00eb nj\u00eb t\u00ebrmeti t\u00eb madh, ato \u00e7ahen menj\u00ebher\u00eb dhe prodhojn\u00eb energji elektrike.<\/p>\n<p>Shk\u00ebmbi \u00ebsht\u00eb nj\u00eb lloj izoluesi q\u00eb, kur stresohet mekanikisht, b\u00ebhet gjysm\u00ebp\u00ebr\u00e7ues, tha ai. \/A2CNN<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u201cDritat e t\u00ebrmetit\u201d, si ato q\u00eb shihen n\u00eb videot e kapura n\u00eb momentin kur toka nisi t\u00eb dridhej n\u00eb Marok, datojn\u00eb shekuj m\u00eb par\u00eb n\u00eb<\/p>\n","protected":false},"author":14,"featured_media":16334,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[46],"tags":[],"class_list":["post-16333","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-bota"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16333","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/14"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=16333"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16333\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16334"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=16333"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=16333"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/indeks.bilten.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=16333"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}